Domene og webhotell fra OnNet.no

Vi møter begrepet påvirkning overalt i dagligtale, men hva betyr egentlig “påvirkning”?

I denne artikkelserien får du en tverrfaglig tilnærming av begrepet påvirkning, med vektlegging av hvilken “makt” og påvirkningskraft “media” har på oss generelt. Ikke bare lærer du deg hvilke ulike former for påvirkning som finnes, men også hvilke teorier og modeller som idag finnes om påvirkning.

Definisjon >> Påvirkning

Et raskt “google” på ordet gav meg denne definisjonen:

øve innflytelse på noe eller noen

Innflytelse blir hyppig brukt når man diskuterer begrepet påvirkning.

Wikipedia setter likhetstrekk mellom innflytelse og makt men differensierer samtidig disse to begrepene ved å si:

Innflytelse har en tendens til å være mer subtilt, videre og mer generelt enn makt. Selv om både innflytelse og makt kan defineres som evnen til å endre andres atferd, rommer makt evnen til å gjøre dette uten den andres samtykke og/eller forståelse, regelmessig og med letthet. Innflytelse er med enkelte hensikter svakere og mindre forutsigbart enn makt. Innflytelse er basert på visse typer taktikker og innebærer ofte direkte, gjensidig påvirkning“.

Begrepet “påvirkning” har imidlertid ulik betydning innenfor ulike fagfelt, noe som ikke gjør begrepet “påvirkning” enklere.

Påvirkning i markedsføringssammenheng

I markedsføringssammenheng omtales påvirkning som markedskommunikasjon. Markedskommunikasjon handler om å formidle informasjon mellom to eller flere mennesker. Normalt et budskap som sendes fra en selger til potensielle kunder. For at et budskap, kommersielt eller ikke, skal kunne påvirke oss positivt må budskapet oppfylle fem kriterier.

«Kommunikasjonen må være;

  1. klar,
  2. relevant,
  3. distinkt,
  4. konsistent og
  5. troverdig»

Påvirkning i organisasjon og ledelse

I ledelselitteraturen er vi ikke opptatt av hvordan vi kan bruke markedskommunikasjon for å påvirke ett markeds oppfattelse av oss, men av hvordan vi kan påvirke de ansattes motivasjon, holdninger og atferd i ønsket retning gjennom organisasjonskulturen og måten vi bygger opp organisasjonsstrukturen, styringen, belønningssystemet og tusenvis av andre små forhold rundt dem. Deriblant hvordan lederens karisma kan påvirke medarbeideren på ønsket måte.

Påvirkning i medieforskning og samfunnsvitenskapen

Innenfor medieforskningen og samfunnsvitenskapen er vi ikke opptatt av ovennevnte forhold, men av hvilken makt media har på oss og hvordan medienes påvirkningskraft styrer våre holdninger, verdier, preferanser, media-, kjøps- og konsumvaner.

Påvirkning i privatlivet

Når vanlige folk snakker om påvirkning, tenker vi først og fremst på hvilken påvirkningskraft familien, venner, skolen og jobben har på oss eller hvordan vi selv kan påvirke andre til å gjøre som vi vil.

Hva ønsker vi å påvirke?

Siden begrepet “påvirkning” har ulik betydning avhengig av hvilket fagfelt vi lener oss mot, er påvirkning en flerdimensjonal variabel som krever at vi utvikler en eller flere indikatorer for å kunne måle effekten av våre påvirkningsforsøk.

Går vi på tvers av de ulike fagfeltene kan vi si at det vi normalt ønsker å påvirke er folks:

  • Holdninger, preferanser og motivasjon til noe
  • Handlinger og atferd

Endre verdier, holdninger og preferanser

Å endre folks verdigrunnlag, dvs. de verdiene de tror på og vektlegger når de skal treffe en beslutning, er ikke umulig men svært vanskelig og tidkrevende. Dette fordi våre verdier berører vår moral, dvs. hva vi oppfatter som rett og galt, og er noe som dannes gjennom sosialiseringsprosessen vi går igjennom fra vi er født og påvirkes i stor grad av vår interaksjon med omgivelsene våre og hvem vi ønsker å identifisere oss med.

Enklere er det å endre folks holdninger, selv om også dette er en vanskelig og tidkrevende jobb. Dette fordi holdningene dannes og endres gjennom mange av de samme mekanismene som gjelder for verdiene. Samtidig som holdningene utgjør en viktig del av vår personlighet. De er derfor vanskelig å endre.

Våre preferanser er det enkleste å endre og her finnes det mange strategier og teknikker vi kan benytte oss av for å nå vårt mål om å endre noens preferanser. F.eks. kan dette gjøres gjennom å gi folk ny kunnskap, opplevelser, erfaringer eller gjennom sosialt press fra våre referansegrupper og referansepersoner.

Trekomponent modellen

You need to be logged in to view the rest of the content. Vennligst . Ikke medlem? Bli med oss
Kjetil Sander
Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.