Kognitiv læring : Kunnskapsfag vs. ferdighetsfag

Hvordan man lærer, og hvor fort man lærer er avhengig av hva du skal lære. Vi skiller her mellom:

• Kunnskapsfag – fag- og faktakunnskap, f.eks. skolelærdom
• Ferdighetsfag – fag som krever talent og øvelse før mestring, f.eks. maskinskrivning, sport, kunst og musikk.

Kunnskapsfag

Skal du lære et kunnskapsfag som f. eks grunnleggende kunnskap om personlig salg vil du oppleve at læringen går raskt i begynnelsen, men at den vil begynne å avta etterhvert som kunnskapsnivået om emnet øker. Faktakunnskap læres ofte raskt, men går også raskt i glemmeboken dersom kunnskapen ikke holdes ved like.

Ferdighetsfag

Ved gammeldags pugging av ord og uttrykk eller andre ting du skal lære utenat, vil derimot situasjonen være den motsatte. Innlæringen vil gå sakte i begynnelsen, men etter en stund vil innlæringshastigheten øke betraktelig. Dette er et typisk læremønster for ferdighetsfag  som f. eks. maskinskrivning. 

Ferdigheter som sykling og svømming tar med andre ord lengre tid å lære, men når vi behersker dem, vil ferdighetene sitte godt bevart i ettertid.

Hvordan vil læringen skje?

Hvordan innlæringen av ferdighetsfag og kunnskapsfag vil skje kan visualiseres slik:

Konklusjon: 

Du lærer kunnskapsfag raskere enn ferdighetsfag i begynnelsen, men etter hvert som basiskunnskapen og erfaringen øker, blir resultatet motsatt. Det er derfor treneren til alle idrettsutøvere sier: “Øvelse gjør mester”. 

David Becham har f.eks. ved flere anledninger sagt at han som liten gutt sto i timesvis og sparket fotballen mot en vegg. Han gav aldri opp og ble deretter som kjent “super stjerne” i både Manchester United og Real Madrid for sin venstre fot. Ingen kunne “skru ballen som Becham“. Dette var ikke et medfødt talent, men et resultat av repitisjon – repitisjon og atter repitisjon over lang tid. Dette er måten man lærer ferdighetsfag.