Når et varig produksjonsmiddel tas i bruk i en produksjonsprosess, vil driftsmidlet «forbrukes» og som følge av utnyttelsen gradvis synke i verdi. (Naug/Sti-93).
Denne kostnaden (verdiforringelsen) vil som regel påløpe over mange år, helt til driftsmidlet er utrangert, dvs. byttet ut med ett nytt. Denne kostnaden kaller vi for avskrivninger.
Årsaken til at produksjonsmidlene gradvis faller i verdi skyldes slitasje, korrosjon (produktet faller i verdi ettersom tiden går selv om det ikke brukes) og økonomiske og teknisk foreldelse.
Denne verdiforringelsen må man ta hensyn til når man skal finne kostnaden for en periode. I motsatt fall vil vi ikke få et riktig bilde av bedriftens driftsresultat, da vi ikke har beregnet den reelle verdien av bedriftens eiendeler.
Verdiforringelsen som avskrivningene representerer må bedriften tjene inn igjen. Slik at bedriften er i stand til å skaffe seg et nytt driftsmiddel når det gamle må byttes ut.
Begrepet avskrivning er en planmessig vurdering av produksjonsmidlenes verdi. En engang nedsettelse av en verdi er ikke en avskrivning, men en nedskrivning, evt. en bortskrivning hvis verdien nedskrives til null.
Avskrivningens størrelse er avhengig av:
- avskrivningstiden
- fordelingen over avskrivningstiden
- verdigrunnlaget
Verdigrunnlaget er et uttrykk for summen av avskrivningene totalt. Avskrivningtiden representerer det antall perioder vi vil fordele totalbeløpet over. Fordelingen av avskrivningtiden bestemmer avskriningprofilen. Profilen vil angi om avskrivningene skal fordeles jevnt over avskrivningsperioden eller skjevt i den ene eller andre retning (Naug(Sti – 93). F.eks. mye de første årene, og lite de siste leveårene.
